Historien om merket Puma er en fortelling som strekker seg langt utover produksjonen av sportssko og klær. Det er en historie formet av et dypt familierivaleri – et som delte en tysk by og skapte to av verdens største sportsmerker. Opprinnelsen til Puma er uløselig knyttet til Rudolf Dassler, en visjonær med et naturlig talent for salg og PR.
Historien begynner sammen med hans yngre bror, Adolf “Adi” Dassler, i den lille byen Herzogenaurach i Bayern. Der, i et beskjedent verksted, grunnla de i 1924 «Gebrüder Dassler Schuhfabrik» (Dassler-brødrenes skofabrikk), en bedrift som, til tross for sin beskjedne start, la grunnlaget for en revolusjon innen sport.
Mens Adi fokuserte på teknisk utvikling og design, var Rudi drivkraften bak markedsføringen og gjorde produktene kjent blant idrettsutøvere og publikum.
Spenningsnivået mellom brødrene vokste i takt med bedriftens suksess. Rudolf og Adi hadde svært ulike personligheter: den ene utadvendt og forretningsorientert, den andre en introvert perfeksjonist dedikert til innovasjon. Samarbeidet deres, selv om det var produktivt, var preget av konflikter som ble forsterket under andre verdenskrig.
Krigen satte ikke bare forholdet på prøve – den ødela det for godt. Politiske og personlige uenigheter nådde et bristepunkt da Rudolf, som tjenestegjorde i hæren, mistenkte at broren hadde angitt ham til de allierte. Da han kom tilbake til Herzogenaurach, var tilliten borte for alltid. Bitterhet og opplevd svik førte til et endelig brudd. I 1948 tok brødrene den vanskelige beslutningen om å dele virksomheten.
De fleste ansatte valgte å følge Adi, som grunnla Adidas. Rudolf tok med seg fjorten arbeidere og krysset elven Aurach for å starte sin egen fabrikk – bare noen meter unna.
Rudolf Dassler kalte først sitt nye selskap «Ruda» (en kombinasjon av fornavn og etternavn), men endret snart navnet til Puma. Valget var ikke tilfeldig – pumaen, kjent for sin fart, styrke og smidighet, symboliserte den visjonen Rudolf hadde for sitt merke. Det første logoen fra 1948 viste dyret i detalj, men ble senere forenklet til den ikoniske formstripen og den elegante silhuetten som brukes i dag.
Fra første stund skilte Puma seg ut gjennom teknisk innovasjon. I 1950 lanserte de sin første fotballsko, «Atom», og under VM i 1954 brukte Vest-Tysklands landslag Puma-modeller med utskiftbare knotter – en banebrytende teknologi som revolusjonerte sporten.
Filmen Duell mellom brødre: historien om Adidas og Puma (2016) skildrer konflikten mellom Dassler-brødrene, hvis personlige rivalisering ikke bare delte familien, men også hjembyen og idrettsverdenen.
Det som begynte som et felles verksted for sportssko, førte til grunnleggelsen av to av historiens mest ikoniske merker: Adidas og Puma. Filmen viser hvordan ambisjon, familiekonflikter og den politiske situasjonen i Tyskland på 1900-tallet formet en av de mest legendariske konkurransene i tekstil- og sportsindustrien.
Rivaliseringen mellom Dassler-brødrene gikk langt utover forretningene og påvirket dagliglivet i Herzogenaurach. Byen ble delt mellom de som støttet Adidas og de som var lojale mot Puma. Familier, ansatte og idrettslag tok side.
Denne konkurransen ble særlig tydelig under internasjonale idrettsarrangementer, der begge selskaper kjempet om å sponse de mest fremtredende utøverne.
På 1960-tallet oppnådde Puma store milepæler gjennom partnerskap med legendariske idrettsikoner. Et historisk øyeblikk fant sted under OL i 1968 da sprinteren Tommie Smith, sponset av Puma, vant gullmedalje og løftet sin knyttede hånd i protest – iført sine Puma Suede-sko. Hendelsen befestet Pumas forbindelse til kulturelle bevegelser og innflytelsesrike utøvere.
Pumas arv vokste videre med strategiske samarbeid. Under VM i 1970 gjorde Pelé en markedsføringsbragd da han ba dommeren stoppe kampen slik at han kunne knyte skolissene – og millioner av seere fikk se Puma-logoen på føttene hans. Slike øyeblikk, sammen med samarbeid med Johan Cruyff og Diego Maradona, etablerte Puma som et merke med både ytelse og sjarm, i stand til å reflektere personligheten til sine idrettsstjerner.
Over tid har selskapet vist en bemerkelsesverdig evne til å tilpasse seg markedets endringer, og har utviklet seg fra et sportsmerke til en viktig aktør innen mote og livsstil. På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet styrket Puma sin satsing på innovasjon og design gjennom samarbeid med motedesignere som Jil Sander og bilmerker som Ferrari og BMW.
Dette gjorde det mulig å nå nye publikumsgrupper og posisjonere seg som et symbol på kombinasjonen av sport og urban stil. I dag har Puma fortsatt sitt hovedkvarter i Herzogenaurach, bare noen meter fra sin evige rival, og bærer videre arven etter Rudolf Dasslers dristige beslutning for mer enn 75 år siden.
Den nåværende økonomiske situasjonen rundt Puma viser et komplekst og utfordrende bilde. Merket, som har bygget sin identitet på fart og ytelse, står nå overfor betydelige markedsturbulenser.
I det siste har det vært spekulasjoner om at Artémis – holdingselskapet til den innflytelsesrike Pinault-familien og majoritetseier med 29 % – vurderer å selge sin andel. Ryktene førte raskt til en kursoppgang på over 20 %, et tegn på investoroptimisme over et mulig skifte i retning.
Nedgang i salg, overskuddslager og svakere etterspørsel har svekket resultatene, forverret av nye amerikanske tollsatser på import fra asiatiske land som Kina og Vietnam. Disse avgiftene, som trådte i kraft i 2025, førte til et tap på 93 millioner dollar i bruttofortjeneste.
De økonomiske problemene ble tydeligere i andre kvartal i år, da salget falt med 2 % sammenlignet med samme periode året før. Som følge av dette måtte selskapet kutte kraftig i sine årsprognoser. Investorene har reagert med bekymring – aksjekursen har falt med mer enn 50 % i løpet av året, noe som reduserte markedsverdien til 3,2 milliarder dollar. I denne situasjonen virker et mulig salg av Artémis-andelen som en realistisk mulighet.
Markedet spekulerer nå på hvem som kan bli den neste eieren av merket med pumaen. Mulige kjøpere inkluderer kinesiske giganter som Anta Sports og Li Ning, amerikanske selskaper, eller statlige investeringsfond fra Midtøsten. Håpet er at en ny eier vil tilføre energi og en ny strategi for å gjenopplive merket.
Reaksjonen i markedet var umiddelbar. Den 25. august steg Pumas aksje på Frankfurt-børsen med 15,96 %, til 21,73 euro per aksje, med en topp på 22,13 euro den dagen. Til tross for oppgangen ligger kursen fortsatt 41,71 % lavere enn året før, da den var på 37,28 euro. I løpet av de siste tolv månedene har kursen vært ustabil – med en topp på 47,93 euro i november før et jevnt fall. Spekulasjonene om et mulig salg av Artémis’ andel viser at Puma, til tross for sin stolte historie, står ved et avgjørende veiskille.
Fremtiden for merket vil avhenge av ledelsens evne til å møte utfordringene og, om et salg finner sted, av den nye eierens visjon for å styre selskapet gjennom et stadig mer uforutsigbart marked.
